Mat eller en kjemisk substans? -Den katastrofale sannheten om ultraprosessert mat

Helt siden jeg så Shawn Stevenson sitt inspirende youtubeinnlegg om hvilken helbredende kraft som ligger i mat så har dette med ultraprossesert mat vært noe som ofte bekymrer meg

Det er lett å tenke, "Hva er så farlig med litt tilsetningsstoffer i maten?"

Vel, jeg tror jeg kan bevise at sannheten om ultraprosesserte matvarer er mer alarmerende enn mange kanskje forstår.

I våre travle liv, er det utrolig lett å bare velge en ferdig middag eller en snack. Men det som er sannheten er at de ultraprosessert mat over tid vil påvirke helsen vår stille og rolig. Ja, det kan det gå år før vi merker noe til det som skjer på innsiden av kroppen vår.

I dette innlegget vil jeg dele innsikter fra ulike studier som fremhever de potensielle farene med ultraprosesserte matvarer og hvordan de uventet, og uten at vi merker det, kan bli fatale for helsen vår.

Hvorfor bekymre seg for ultraprosessert mat?

Ultraprosesserte matvarer er en voksende bekymring for leger og forskere verden over. En av grunnene til det er åpenbar: disse matvarene er ofte fattige på fiber og stappfulle av kalorier, salt, tilsatt sukker og fett –  og alt dette er knyttet til dårlige helse og sykdom når de inntas i overskudd.

Men allerede i 2009 mente noen forskere fra Brasil at problemet ikke bare handler om næringsinnholdet. De mente at graden av bearbeiding i seg selv spiller en betydelig rolle i å gjøre disse matvarene usunne.

Kevin Hall, en seniorforsker ved National Institutes of Health (NIH), studerer fedme og diabetes. Da han først kom over denne teorien, var han skeptisk.

"Det virket som en veldig merkelig måte å tenke på innen ernæringsvitenskap, for til syvende og sist ser det ut til at næringsstoffer er viktige for ernæring," sa Hall.

For å undersøke dette nærmere, gjennomførte Hall en banebrytende studie i 2019. Mens de fleste studier som knytter ultraprosessert mat til negative helseutfall er observasjonsstudier og bare viser korrelasjoner, designet Hall et randomisert kontrollert forsøk for å undersøke effektene av et ultrabearbeidet kosthold sammenlignet med et kosthold basert på minimalt bearbeidede matvarer.

Han benyttet NOVA-klassifiseringssystemet, utviklet av brasilianske forskere, for å kategorisere matvarer basert på deres bearbeidingsnivå. Dette systemet skiller mellom ubehandlede eller minimalt bearbeidede matvarer, som ferske frukter eller grønnsaker; bearbeidede matvarer som hermetisk tunfisk eller røkt kjøtt, som vanligvis har bare noen få ingredienser; og ultrabearbeidede matvarer, som er laget med høyt industrialiserte formuleringer.

Resultatene av Halls studie var sjokkerende: Når deltakerne spiste mat som var ultraprosessert, spiste de omtrent 500 flere kalorier per dag enn de på et minimalt bearbeidet kosthold. På bare to uker gikk de opp i snitt 1 kg. Deltakerne på kostholdet med kun levende mat (organisk mat) hadde en tendens til å spise mindre og gikk ned i vekt.

Denne forskningen fremhever hvorfor graden av matbearbeiding kan være like viktig som næringsinnholdet når det gjelder helse.

Så spørsmålet gjenstår – hvorfor spiser vi det? Eller mer konkret: Jeg lurer på hvordan det skjedde at ultraprosessert mat er blitt den nye normalen, og hvorfor det fortsatt er tillatt…..

Fremveksten av Bearbeidede Matvarer
Ultraprosessert mat har blitt en grunnleggende del av mange dietter rundt om i verden. Disse produktene, fra frysemiddager til sukkerholdige snacks, blir ofte markedsført som praktiske og smakfulle. Imidlertid er dette for det meste ultraprosessert og inneholder ingredienser som vanligvis ikke finnes i kjøkkenet vårt hjemme, som konserveringsmidler, kunstige smaker og farger. 

La oss se på noen av farene ved høyt inntak av bearbeidet mat over tid:

Toksiner:
Før vi ser på de potensielle helsevirkningene av bearbeidede matvarer, la oss se på noen vanlige toksiner som finnes i disse produktene. Disse inkluderer:

• Kunstige konserveringsmidler: Disse kjemikaliene forlenger matens holdbarhet og hindrer at den blir ødelagt. Eksempler inkluderer BHA, BHT og natriumnitrat.
• Kunstige smaker og farger: Dette er syntetiske stoffer som tilsettes bearbeidede matvarer for å forbedre smaken eller utseendet. Noen studier har knyttet dem til atferdsproblemer hos barn.
• Høye nivåer av sukker, salt og fett: Bearbeidede matvarer inneholder ofte mye sukker, salt og usunne fettstoffer. Overforbruk av disse ingrediensene kan føre til fedme, hjertesykdom og andre kroniske helseproblemer.
• Genetisk modifiserte organismer (GMO): Mange bearbeidede matvarer inneholder ingredienser som stammer fra genetisk modifiserte avlinger, som mais og soyamel. Disse har vært knyttet til potensielle helsefarer, så mange velger å unngå GMO-holdige matvarer.
• Pesticider og kjemiske rester: Ikke-organiske bearbeidede matvarer kan inneholde spor av plantevernmidler og andre kjemiske rester brukt under produksjonen. Hvis de konsumeres regelmessig, kan de ha skadelige effekter på helsen vår.

Med en enorm økning av bruken av disse skadelige stoffene i bearbeidede matvarer, er det grunn til stor bekymring.

Her er fem viktige helsefarer knyttet til et høyt inntak av ultrabearbeidede matvarer:

1. Kardiovaskulær Sykdom
   Høyt forbruk av ultraprosessert (UP) mat er sterkt knyttet til en økt risiko for kardiovaskulære sykdommer. Studier indikerer at dietter rike på disse matvarene fører til høyere forekomst av koronar hjertesykdom og cerebrovaskulær sykdom, med en økning på 12 % i total risiko for kardiovaskulær sykdom for hver ekstra 10 % ultrabearbeidede matvarer i kosten.

En annen interessant studie av Shutong Du og kolleger undersøkte den potensielle sammenhengen mellom UP mat og hjerteinfarkt, en vanlig kardiovaskulær sykdom. Studien fulgte mer enn 13 000 voksne i alderen 45-65 år fra Atherosclerosis Risk in Communities-studien i gjennomsnitt 27 år. Forskerne brukte et kostholds spørreskjema for å vurdere deltakernes inntak av UP mat definert som sterkt bearbeidede matvarer med få eller ingen hele ingredienser.

Funnene viste at de som spiste mer UP mat, hadde høyere risiko for å utvikle hjerteinfarkt sammenlignet med de som spiste mindre. Denne sammenhengen vedvarte selv etter justering for andre faktorer som alder, kjønn, utdanningsnivå og helsevaner som røyking og fysisk aktivitet.

1. Kreft
   Det er en merkbar korrelasjon mellom inntak av UP mat og visse typer kreft, inkludert bryst-, tarm- og bukspyttkjertelkreft. Forskning tyder på at personer som konsumerer høyere mengder av disse matvarene, kan stå overfor en betydelig økt risiko for å utvikle disse krefttypene.

En omfattende gjennomgang av Ying Lian og kolleger analyserte sammenhengen mellom UP mat og kreftrisiko. De gjennomgikk 13 studier med over 600 000 deltakere og fant at høyt inntak av UP mat var knyttet til økt risiko for tarm-, kolon- og brystkreft.

Så langt ser det ut til at konsumering av for mye UP mat kan øke sjansene for å utvikle visse typer kreft, spesielt de som er relatert til fordøyelsessystemet og hormoner.

1. Type 2 Diabetes
   Regelmessig inntak av UP mat har vært knyttet til høyere risiko for å utvikle type 2 diabetes. Studier rapporterer en 12 % økning i diabetesrisiko forbundet med høyt UP mat inntak, noe som indikerer at disse matvarene kan bidra til metabolsk dysfunksjon.

En nylig studie av Joseph AMJL Janssen fant at inntak av UP mat kan øke risikoen for å utvikle type 2 diabetes, en kronisk tilstand hvor kroppen ikke klarer å bruke insulin ordentlig for å regulere blodsukkernivået. Studien så på data fra over 300 000 individer og fant at for hver 10 % økning i UP mat inntak, var det en 17 % høyere risiko for å utvikle type 2 diabetes. UP mat inneholder ofte mye fett og sukker, som kan bidra til vektøkning og insulinresistens.

I tillegg inneholder noen slik mat også tilsetningsstoffer som karregenan, som kan øke risikoen for type 2 diabetes ytterligere. Disse kjemikaliene brukes ofte i matemballasje. Derfor er det viktig å begrense inntaket av UP mat og fokusere på å konsumere hele, ubehandlede matvarer for å opprettholde et sunt kosthold og redusere risikoen for å utvikle type 2 diabetes.

1. Psykiske Helseforstyrrelser
   UP mat har vært knyttet til ulike psykiske helseproblemer, inkludert angst og depresjon. Forskning indikerer at økt forbruk kan føre til en 48 % til 53 % høyere risiko for å utvikle angstlidelser og en 22 % økt risiko for depresjon.

En fascinerende studie av Lane, M. M og kolleger gjennomførte 1083 studier for å screene og inkludere 17 for deres forskning. Studiene involverte 385 541 deltakere, i alderen fra 33 til 100 684. Hovedfokuset var på forholdet mellom inntak av ultrabearbeidede matvarer og vanlige psykiske lidelser som depresjon og angst.

De fleste studiene som er gjort er tverrsnittsundersøkelser, med to som var prospektive. De ble gjennomført i ulike land, inkludert Brasil, USA, Italia, Storbritannia, Spania, Frankrike og Belgia. Deltakerne er både voksne og barn, men hovedsakelig er det fokusert på individer i snitt alderen 35 år.

Et viktig funn var at konsumering av UP mat kan være knyttet til vanlige psykiske lidelser som depresjon og angst.

1. Fedme og Metabolsk Syndrom
   De kaloririke ultrabearbeidede matvarene, kombinert med deres lave fiberinnhold, bidrar til overspising og vektøkning. Dette kostholdet er knyttet til fedme og metabolsk syndrom, som omfatter tilstander som høyt blodtrykk og dyslipidemi. Faktisk har det blitt observert at mer enn halvparten av det daglige kaloriinntaket i voksne kommer fra UP mat noe som ytterligere forverrer fedmeepidemien.

En interessant studie kalt "Consumption of ultra-processed foods and health status: a systematic review" av Pagliai, G og kolleger utforsket forholdet mellom forbruk av ultrabearbeidede matvarer og helseutfall. De gjennomførte en systematisk gjennomgang av observasjonsstudier og fant at høyt forbruk av disse matvarene var knyttet til økte risiko for fedme og ikke-smittsomme sykdommer (NCD).

Forskernes resultater indikerte at personer med høyest forbruk av UP mat hadde en 39 % økt risiko for å være overvektige eller fete og en 79 % økt risiko for metabolsk syndrom.

1. Leversykdom
   Overdreven sukkerforbruk kan føre til ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD), som skyldes fettakkumulering i leveren som ikke er forårsaket av alkohol. Denne tilstanden blir verre av høyt inntak av fruktose fra tilsatt sukker. Leveren metaboliserer fruktose annerledes enn glukose, noe som fører til økt fettproduksjon og potensiell leverskade over tid.

En annen studie kalt "Fructose and Sugar: A Major Mediator of Non-Alcoholic Fatty Liver Disease" av Thomas Jensen og kolleger gjennomførte en omfattende litteraturgjennomgang som fokuserte på eksperimentelle studier og kliniske bevis angående fruktoses innvirkning på leverhelsen.

Funnene fremhevet at fruktoseforbruk er knyttet til økt lipogenese i leveren mens det samtidig hemmer fettsyreoksidasjon. Denne doble effekten bidrar sterkt til fettakkumulering. Fruktosemetabolisme fører også til urinsyredannelse, som er knyttet til forskjellige metabolske forstyrrelser som fremmer NAFLD.

Konklusjon:
Som vi forstår er bevisene rundt UP mat alarmerende. Fra ernæringsmangler til kroniske sykdommer og psykiske helseimplikasjoner, er det tydelig at vårt moderne kosthold kan gjøre mer skade enn nytte. Selv om bekvemmelighet er fristende, er det viktig å være oppmerksom på hva vi putter i kroppene våre. Når vi fortsetter på vår reise mot bedre helse, la oss prioritere hele, minimalt bearbeidede matvarer når det er mulig. Tross alt  fortjener kroppen vår det beste vi kan gi den. 

Levende mat er medisin. Ultraprosessert mat er ikke mat men en kjemisk substans

For mer innhold om hvordan vi kan ta vare på helse ved å leve slik genene våre elsker se her.