Isbading - Vår tids glemte medisin?

Sep 23, 2024

Isbading -Vår tids glemte medisin?

Isbading og kuldeeksponering er en form for hormetisk aktivitet, der kroppen utsettes for kortvarig biologisk stress, som kan ha positive effekter. Kontrollert kuldeeksponering øker mengden brunt fett, som blant annet senker blodsukkeret og forbedrer kroppens fettprofiler. Isbading styrker også immunforsvaret og kan bidra til smertelindring og bedre humør.

Kulde aktiverer både det sympatiske og parasympatiske nervesystemet, og gir et dopaminrush som øker energi, fokus og humør i flere timer etter bading. Isbading har hatt økende interesse siste årene verden over, også i Norge, og tradisjonen strekker seg tilbake til blant annet vikingene. Forskning viser flere helsefordeler, som bedre metabolisme, økt motstandskraft mot kulde og bedre mental helse. Kulde øker hormonproduksjonen, blant annet adrenalin, noradrenalin og kortisol, som igjen påvirker kroppens evne til å regulere varme og øker energiforbruket.

I tillegg til fysiske fordeler, har isbading en historisk og kulturell forankring, spesielt i Skandinavia. Finland har for eksempel en dyp tradisjon knyttet til isbading og sauna, som anses å fremme både fysisk og mentalt velvære.

Samtidig styrker isbading kroppens evne til å håndtere stress og ubehag, noe som gjør oss mer robuste og mindre sårbare i hverdagen.

Ulike former for kuldeeksponering:

Kaldt vær: Vanligste form for kuldeeksponering, f.eks. å være ute om vinteren uten tilstrekkelig klær.
Kuldebad: Å senke kroppen i kaldt vann, brukt terapeutisk for bedre sirkulasjon og restitusjon.
Kryoterapi: Kort eksponering for ekstrem kulde, ofte brukt for smerte, betennelse og muskelskader.
Isbad: Kroppen senkes i isvann, med helsefordeler som bedre metabolisme og redusert betennelse.
Kuldeakklimatisering: Gradvis tilvenning til kulde, som kan forbedre kroppens evne til å tåle lave temperaturer.

Isbading/dusjing:

Anbefalt tid: 2–4 minutter, totalt 11 minutter per uke.
Hormonproduksjonen topper seg etter 2–3 minutter.
Vær forsiktig med lange opphold (10–15 min) for å unngå nedkjøling.
Bevegelse i vann gir bedre effekt enn å stå stille.
For langvarig helsegevinst anbefales ofte 3 isbad i uken.

Er kald dusj like effektiv? Isbading er mer effektivt fordi hele kroppen kjøles ned samtidig, men kald dusj har også god effekt. Alternativt kan kuldeeksponering i ansiktet eller på pulsårene brukes for mer sensitive personer

Kan alle prøve kuldeeksponering, eller bør noen være forsiktige?

Kuldeeksponering aktiverer kroppens stressrespons. Hvis du har hjerteproblemer, høyt blodtrykk, pustevansker, er gravid eller har andre kroniske helseplager, bør du rådføre deg med legen først.
Personer med stoffskiftesykdommer kan ha nedsatt toleranse for kulde. Da kan du prøve lunken dusj over lengre tid som et alternativ.
Har du ME, long-covid, er utbrent eller svært stresset, bør du være ekstra forsiktig. Men det kan hende du likevel tåler det bra – lytt til kroppen din og vurder å bruke en pulsmåler for å følge med på puls, søvn og stressnivå (f.eks. Garmin-klokke).
Uansett helsetilstand er det viktig å ta det rolig og bygge opp toleransen gradvis. Det er ikke et tegn på svakhet, men på fornuft, og det er helt greit å være nybegynner. Ingen mestrer alt med en gang.

Slik blir du en isbader:

Start med å bade 1-2 ganger i uken gjennom høsten, så er du klar for vinterbading når kulden kommer. Det er hyggeligere å bade sammen med andre, og hvis dere er flere, er det enklere å finne tid som passer alle. Sett gjerne opp en fast dag og møtested for å gjøre det til en vane.

Isbadeklubb: Meld deg inn i en klubb for å komme i gang, eller vurder et kurs for veiledning.

3 tips for nybegynnere:

Start med korte bad: Ta bad på 5-10 sekunder de første gangene, og fokuser på å puste rolig. Etter hvert kan du øke varigheten til 2-3 minutter for å få de helsemessige fordelene.
Ikke gi opp: Som med trening, er det tøft i starten, men jevnlig isbading vil gjøre kroppen mer motstandsdyktig over tid.
Hva du bør ha med: Et håndkle holder, men i kaldt vær er det lurt med lue, neoprensokker eller badesko, hansker, varm badekåpe og en termos med varm drikke.

8 råd for trygg isbading:

Bad aldri alene i starten
Unngå alkohol eller å bade når du er syk.
Lær deg å svømme før du prøver isbading.
Ikke stup eller dykk med hodet under vann.
Gå rolig, men bestemt ned i vannet.
Unngå å svømme under isen – du kan miste retningssansen.
Pust rolig, og hvis du blir svimmel, gå straks opp.
Bruk pulsmåler for å følge stressnivå og restitusjon.

Oppsummering om kuldeeksponering:

Kuldeeksponering og isbading har flere potensielle helsefordeler
Sjekk med legen din om du har hjertesykdom, høyt blodtrykk, pustevansker eller andre kroniske tilstander.
Isbading skjer ved temperaturer under 12-15 grader, og 2-4 minutter tre ganger i uken gir optimale resultater.
Kulde kan forbedre stoffskiftet, redusere blodsukker, og styrke fettprofilen.
Mange opplever økt glede, energi og mestring, og kuldeeksponering styrker immunforsvaret, forebygger nedstemthet og lindrer smerter og betennelser.
Isbading etter trening kan redusere restitusjonstiden

Isbading - Vår tids glemte medisin?

Isbading -Vår tids glemte medisin?

I tillegg til fysiske fordeler, har isbading en historisk og kulturell forankring, spesielt i Skandinavia. Finland har for eksempel en dyp tradisjon knyttet til isbading og sauna, som anses å fremme både fysisk og mentalt velvære.

Samtidig styrker isbading kroppens evne til å håndtere stress og ubehag, noe som gjør oss mer robuste og mindre sårbare i hverdagen.

Ulike former for kuldeeksponering:

Kaldt vær: Vanligste form for kuldeeksponering, f.eks. å være ute om vinteren uten tilstrekkelig klær.

Kuldebad: Å senke kroppen i kaldt vann, brukt terapeutisk for bedre sirkulasjon og restitusjon.

Kryoterapi: Kort eksponering for ekstrem kulde, ofte brukt for smerte, betennelse og muskelskader.

Isbad: Kroppen senkes i isvann, med helsefordeler som bedre metabolisme og redusert betennelse.

Kuldeakklimatisering: Gradvis tilvenning til kulde, som kan forbedre kroppens evne til å tåle lave temperaturer.

Isbading/dusjing:

Anbefalt tid: 2–4 minutter, totalt 11 minutter per uke.

Hormonproduksjonen topper seg etter 2–3 minutter.

Vær forsiktig med lange opphold (10–15 min) for å unngå nedkjøling.

Bevegelse i vann gir bedre effekt enn å stå stille.

For langvarig helsegevinst anbefales ofte 3 isbad i uken.

Er kald dusj like effektiv? Isbading er mer effektivt fordi hele kroppen kjøles ned samtidig, men kald dusj har også god effekt. Alternativt kan kuldeeksponering i ansiktet eller på pulsårene brukes for mer sensitive personer

Kan alle prøve kuldeeksponering, eller bør noen være forsiktige?

Kuldeeksponering aktiverer kroppens stressrespons. Hvis du har hjerteproblemer, høyt blodtrykk, pustevansker, er gravid eller har andre kroniske helseplager, bør du rådføre deg med legen først.

Personer med stoffskiftesykdommer kan ha nedsatt toleranse for kulde. Da kan du prøve lunken dusj over lengre tid som et alternativ.

Har du ME, long-covid, er utbrent eller svært stresset, bør du være ekstra forsiktig. Men det kan hende du likevel tåler det bra – lytt til kroppen din og vurder å bruke en pulsmåler for å følge med på puls, søvn og stressnivå (f.eks. Garmin-klokke).

Uansett helsetilstand er det viktig å ta det rolig og bygge opp toleransen gradvis. Det er ikke et tegn på svakhet, men på fornuft, og det er helt greit å være nybegynner. Ingen mestrer alt med en gang.

Slik blir du en isbader:

Start med å bade 1-2 ganger i uken gjennom høsten, så er du klar for vinterbading når kulden kommer. Det er hyggeligere å bade sammen med andre, og hvis dere er flere, er det enklere å finne tid som passer alle. Sett gjerne opp en fast dag og møtested for å gjøre det til en vane.

Isbadeklubb: Meld deg inn i en klubb for å komme i gang, eller vurder et kurs for veiledning.

3 tips for nybegynnere:

Start med korte bad: Ta bad på 5-10 sekunder de første gangene, og fokuser på å puste rolig. Etter hvert kan du øke varigheten til 2-3 minutter for å få de helsemessige fordelene.

Ikke gi opp: Som med trening, er det tøft i starten, men jevnlig isbading vil gjøre kroppen mer motstandsdyktig over tid.

Hva du bør ha med: Et håndkle holder, men i kaldt vær er det lurt med lue, neoprensokker eller badesko, hansker, varm badekåpe og en termos med varm drikke.

8 råd for trygg isbading:

Bad aldri alene i starten

Unngå alkohol eller å bade når du er syk.

Lær deg å svømme før du prøver isbading.

Ikke stup eller dykk med hodet under vann.

Gå rolig, men bestemt ned i vannet.

Unngå å svømme under isen – du kan miste retningssansen.

Pust rolig, og hvis du blir svimmel, gå straks opp.

Bruk pulsmåler for å følge stressnivå og restitusjon.

Oppsummering om kuldeeksponering:

Kuldeeksponering og isbading har flere potensielle helsefordeler

Sjekk med legen din om du har hjertesykdom, høyt blodtrykk, pustevansker eller andre kroniske tilstander.

Isbading skjer ved temperaturer under 12-15 grader, og 2-4 minutter tre ganger i uken gir optimale resultater.

Kulde kan forbedre stoffskiftet, redusere blodsukker, og styrke fettprofilen.

Mange opplever økt glede, energi og mestring, og kuldeeksponering styrker immunforsvaret, forebygger nedstemthet og lindrer smerter og betennelser.

Isbading etter trening kan redusere restitusjonstiden